For første gang går generatorene på sykehuset i Okhaldhunga i Øst-Nepal på biodiesel. Sykehusdirektøren tror på en energirevolusjon og en helseforbedring.

Tekst og foto: Erlend Berge (Publisert i Bistandsaktuelt)

- Hvis prosjektet er vellykket vil vi få en grønn landsby og prosjektet kan uten tvil redde liv, sier sykehusdirektør, Indra Tamang.

Han ser frem til å drive et sykehus som ikke er avhengig av importert diesel. Under borgerkrigen i Nepal kunne det gå uker uten at sykehuset hadde elektrisitet. Keisersnitt ble en gang utført under lyset fra 15 lommelykter. Da ville det vært på sin plass med lokalt produsert drivstoff. Håpet er at sykehuset kan dekke deler av energibehovet sitt fra biodrivstoff innen fem år.

Sårbart.
Denne dagen er det knyttet stor spenning til om generatorene reagerer likt på biodiesel og vanlig fossil diesel. For første gang skal maskinene kjøres på jatropha-olje. Kranen med vanlig drivstoff slås av og biodrivstoffet renner inn i motoren. Mekanikerne hører etter taktforskjeller i motoren og måler temperaturen i forbrenningen. Etter noen timer erklæres forsøket en suksess. For første gang har generatorene produsert økologisk strøm.

Sykehuset i Okhaldhunga ligger i en dalside i Øst-Nepal, rett sør for Mount Everest. Den første bilveien kom hit for tre år siden. Før den kom måtte dieselen bæres fra slettelandet som grenser til India. Fortsatt er sykehuset svært sårbart. Veien er stengt i uker og måneder hver regntid, strømnettet er ustabilt og sykehuset er avhengig av generatorer for å gjennomføre livreddende operasjoner. Hvert år bruker generatorene 7.000 liter diesel.

Balanse.
I dalsidene noen timer sør for sykehuset, vokser jatropha-plantene som brukes til å lage biodiesel. “Jatropha curcas”, som planten heter på latin, har blitt hyllet av mange som en vidunderplante siden frøene inneholder opptil 40 prosent olje.

Jakten på økonomisk fortjeneste har gjort at planten flere steder har utkonkurrert vanlig matproduksjon og ført til matmangel. Flere prosjekter har tidligere blitt beskyldt for å utnytte fattige til inntekt for kommersielle selskap.

Alex Lloyd jobber frivillig som mekaniker i People Energy & Environment Development Association (PEEDA), som står bak pilotprosjektet i Okhaldhunga. Han mener det er viktig å lære av feilene andre har gjort, og finne en balanse i produksjonen. Han poengterer at prosjektet i stedet skal komme fattige bønder til gode.

- Plantingen må ikke gå ut over matproduksjonen, hverken i arbeidskraft eller jordbruksland, sier Lloyd.

Binder jorden.
Goma Sigdel er en av flere som jobber på lokalt plan for å opplyse og motivere bønder til å starte produksjon av biodiesel. Hun tror jatropha-planten kan gi en sårt tiltrengt ekstrainntekt for mange.

- Planten vokser allerede ved husene til mange bønder, men de vet ikke hvilke muligheter den har. Det er viktig at produksjonen ikke opptar godt jordbruksland, men blir plantet i brakkland, sier Sigdel.

Trærne vokser godt i bratte fjellskrenter som ikke kan brukes til matproduksjon. Her fører overhogst ofte til jordskred ved hver regntid. I samarbeid med egne grupper som regulerer skoghogsten i området, plantes jatropha for å forhindre jordskred. Plantene har dype røtter som binder den løse jorden.

Ekstrainntekt.
Det er fortsatt vanskelig å si hvor mange frø som trengs for å lage en liter diesel. Tallene varierer fra to til tolv kilo frø per liter, avhengig av sol, regn og jordsmonn. Planten vokser best fra 600 til 1200 meter over havet og er dermed ideell for midtregionen i Nepal. Det er fortsatt uvisst hva de reelle produksjonskostnadene for en liter lokalprodusert biodiesel vil bli.

Sykehusdirektør, Indra Tamang, understreker at sykehuset er til for befolkningen i området og at prosjektet kan være med og gi fattige bønder en ekstrainntekt.

- Sykehuset vil kjøpe og folket vil produsere. I stedet for å bruke pengene på importert diesel, kan lokale bønder tjene på vårt forbruk, sier Tamang.