Jødene i Addis Abeba har levd med kristne masker i generasjoner. Nå vil mange unge praktisere jødedommen i full offentlighet.
Tekst og foto: Erlend Berge
- La oss være jøder åpenlyst og la oss være stolte, sier Mesfin Asifa.
Han er leder av organisasjonen The Zionist Movement, en ytterliggående bevegelse som ikke lenger ønsker å praktisere troen sin i skjul. Denne offensiven skaper gnissinger blant jødene i den etiopiske hovedstaden og mange frykter reaksjonene. Det jødiske samfunnet som bor i bydelen Kechene i Addis Abeba, konverterte offisielt til ortodoks kristendom for flere hundre år siden for å unngå forfølgelse. Men i all hemmelighet har de tatt vare på sine jødiske tradisjoner.
- Måten zionistbevegelsen går frem på er svært skadelig for samfunnet vårt. De ønsker å bli annerkjent som ekte jøder for å få økonomisk støtte fra Israel. Vi må være klar over hvem vi er, men vi må kunne ta vare på oss selv, sier en lege fra Kechene som ønsker å være anonym.
Etter ortodoks skikk ble han døpt 40 dager gammel. Som alle andre i Kechene har han vokst opp med ortodokse tradisjoner og føler seg som en del av den ortodokse kirken. De jødiske ritualene ble utført i skjul og foreldrene snakket sjelden høyt om dem. Nå føler han at han har en dobbel identitet. Noe medfødt, noe tillært. Han er redd zionistene vil vekke til live gamle fordommer og gjøre livet vanskeligere for befolkningen i Kechene. Barna blir døpt i den ortodokse kirken og de døde blir begravet på den ortodokse kirkegården. Legen frykter nå opponeringen til The Zionist Movement kan få hele samfunnet utestengt fra den ortodokse kirken.
Hyenefolket
- Vi begynte å fremstå som ortodokse kristne for å unngå forfølgelse for flere generasjoner siden, så nå går vi i to kirker. Den ortodokse og den jødiske. Mange er ikke klar over hvorfor. Slik er det bare, sier Solomon Bogale.
Historien til den jødiske befolkningen i Kechene har fortsatt mange løse tråder. En teori er at forfedrene flyktet fra Gondar, 750 kilometer nord for Addis, på 1700-tallet og bosatte seg i området som i dag er bydelen Kechene i Addis Abeba. De var flinke håndverkere som visste hvordan de skule lage spyd og skjold og ble benådet av datidens konge. Befolkningen vokste betydelig og den ble snart oppfattet som en trussel av styresmaktene. Det var da historiene om jødenes onde øyne ble etablert for å stigmatisere og gjøre livet vanskelig for dem. Løsningen ble å fremstå som ortodokse kristne, mens deres egne tradisjoner og religiøse liv ble praktisert i skjul.
Mange etiopere holder seg borte fra Kechene fordi de tror menneskene der er onde. De tror jødene blir til hyener om natten og suger blod av levende ofre og kadavre. Først fester de det onde øyet på offeret og det beste forsvaret vil være å holde god avstand. Det er av betydning å unngå øyekontakt, siden en som vet å beherske det onde øye vil spise deg.
- Jeg blir regnet for å være en blanding av dyr og menneske. Selv mennesker med høyere utdannelse har fortsatt denne misoppfattelsen. Hvis de ikke ser på meg som likeverdig, er det deres problem. Men jeg synes synd på dem, sier Amanyehun R. Sisay.
Amanyehun jobber på et universitet i Addis Abeba. En velkledd, intelligent mann i 30-årene. Selv har han følt fordommene på kroppen hele livet. Ved jobbsøknader har han blitt avvist idet han forteller han kommer fra Kechene. De tror fortsatt han blir en hyene om natten.
- Det er så mye annet vi burde bekymre oss over, som fattigdom, sykdom og analfabetisme. Hvorfor skal gamle misforståeler fortsatt plage oss? Disse fordommene har utviklet seg gradvis over lang tid og de vil ikke lett bli borte, sier han.
Den eneste måten befolkningen i Kechene kan bli kvitt disse misoppfatningene, er i følge Amanyehun gjennom hardt arbeid.
- God utdannelse og økonomisk suksess vil vise dem at de tar feil, sier han. Hvis jeg lykkes som enkeltperson og oppnår noe ekstraordinært, vil de kanskje komme til fornuft, sier han.
Benådet som håndverkere
De fleste beboerne i Kechene er fortsatt håndverkere. De vever, smir og lager keramikk med teknikker som er ivartetatt gjennom flere hundre år. Produktene de lager blir solgt på markeder i hele Addis Abeba. Men industrialisering og import fra utlandet presser prisene og utkonkurrererer i dag mye av varene de produserer. Til tross for vanskelige forhold, understreker Solomon at det ikke er tillatt å tigge som medlem av det jødiske samfunnet. Alle skal ta vare på hverandre og ingen skal falle utenfor.
Kechene ligger helt i utkanten av hovedstaden og er samlet rundt tre parallelle hovedgater. Området skiller seg betydelig ut fra høyhusene og betongbyggene som dominerer Addis. Det er som en liten landsby i storbyen. De fleste husene er laget av kumøkk og er enkle i utformingen. Selv om familien har god økonomi, blir det ikke lagt arbeid i utsmykking av bygget. Noen begrunner sparsomheten med at Etiopia ikke er deres land, og at de en dag skal emmigrere til Israel.
Revolusjonister
The Zionist Movement startet for 30-40 år siden og opererte i skjul for å fremme jødenes rettigheter. I 2002 søkte Mesfin Etiopias justisdepartement for å få organisasjonen lovlig. Myndighetene reagerte først med skepsis.
- Hvem er dere? Emigrerte ikke alle jødene på 1980-tallet? Hvor holder dere til?
Siden befolkningen i Kechene hadde praktisert jødedommen i hemmelighet, var ikke myndighetene klar over at det fantes en jødisk minoritet i Addis Abeba. The Zionist Movement mener at kampen for den jødiske identiteten er viktigst for å få befolkningen i Kechene ut av fattigdommen. Slett ikke alle er enige med dem.
- Mesfin og The Zionist Movement er svært konservative og bokstavtro. Vi er uenige i mange spørsmål, sier Solomon og kaller dem revolusjonære. Vi mener identitetsspørsmålet ikke skal komme først, men utvikling i nabolaget. Når vi blir sterke, vil vi bli hørt og lyttet til.
Han er tidligere president i Unite for Your Community Development Association (UYCD). De prioriterer å arbeide med utvikling i stedet for identitetsspørsmål. Organisasjonen mener at så lenge befolkningen er fattige, må arbeid gjøres for å gi folket mulighet til å spise brød tre ganger om dagen. Så kommer identitetsspørsmålet etterpå. The Zionist Movement anklages for å jakte på annerkjennelse fra Israel som ekte jøder av økonomiske årsaker. Det finnes i dag ingen bevis på at befolkningen i Kechene stammer fra falasha-jødene i Gondar som emmigrerte til Israel i tusentall på 80- og 90-tallet. Mesfin jobber nå for å dokumentere forbindelsen, men blir motarbeidet av både naboer i Kechene og munkene i klosteret. Ikke alle mener tiden er inne for åpen praktisering av sine jødiske tradisjoner.
Vil ikke mikses
- Folket vårt vil ikke mikses. Min mor ville aldri akseptert at jeg giftet meg med en utenforstående, sier Amanyehun.
Ekteskap utenfor det jødiske samfunnet er i utgangspunktet forbudt, men forekommer likevel. Selv giftet Amanyehun seg for seks måneder siden med en kvinne fra det jødiske samfunnet i Kechene. Han sier han kunne ha valgt noen utenfor også, men at det ikke ville blitt godt mottatt. Legen som ønsker å være anonym forteller om sin erfaring med ekteskap utenfor det jødiske samfunnet:
- Jeg var forlover til en som giftet seg med en kvinne utenfor Kechene. Det første barnet deres var dødfødt etter en vanskelig fødsel. Når søsteren hennes fikk vite at mannen var fra vårt samfunn, ble vi anklaget for å ha spist barnet. Etter den opplevelsen, bestemte jeg meg for å finne en kone fra Kechene. Jeg ville ikke risikere å havne i en lignende situasjon.
Fortsatt hemmeligheter
Når en blir gammel eller syk og slektningene tror det nærmer seg slutten, tilkalles de jødiske munkene. Alene med den døende hvisker munkene strofer i ørene. Hva som sies, er det kun munkene som vet. Selv for Solomon som har vokst opp i Kechene, er det fortsatt mye han ikke vet om sitt eget samfunn. Mange av tradisjonene blir praktisert i hemmelighet og videreført muntlig og det finnes svært lite skriftlig dokumentasjon. Og langt fra alt er allmenn kunnskap, selv blant de som har vokst opp i Kechene.
Solomon leker med ideen om Kechene som turistattraksjon. Utdanning av guider og vandring i gatene. En absurd tanke. Samtidig som den etiopiske hovedstaden blir mer og mer moderne, vever mennene i Kechene som de alltid har gjort. Tradisjoner blir ivaretatt i skjul og hemmeligheter hviskes fortsatt av de jødiske munkene.
av Erlend Berge
ingen kommentarer