Livets teater spilles på gatene i India. Hver dag er en ny forestilling.
Et ordnet kaos av strømledninger bryter opp den blå himmelen. En av husveggene går i ett med skyene. På taket står to menn og stryker maling. Det kan se ut som de har blandet ut dagens himmelnyanser i lyseblått og hvitt. Til forveksling ligner det på malingen av teaterkulisser, men det er bare livets teater. Slik det spilles på gatene i India hver dag. Byen Bikaner i Rajastan er som indiske byer flest med et levende gateliv av absurditeter og fascinerende forestillinger.
For mange indere er Bikaner mest kjent for sine Bhajji. Snacks av fritert løk blandet i en deig av ris, mel og krydder. Selgerne stiller ut herlighetene i pyramider av farger og lukter. Her er ingenting pakket inn i industriens plastposer. Varene står nakne i utstillingsvinduet mot gata.
– Dette er det jeg har i dag. Se, lukt og kjøp.
En selger har fått et berg av potetgull på tralla og rullet den ut i gata. Halvparten er allerede solgt. Hvem vil vel ha 250 gram i forseglet plast? Jeg har en bærepose. Fyll den opp!
Bak potetgullberget driver et av Rajastans stolte dyr forbi. En kamel krever sin plass, men i Bikaners trange gater beveger ørkenskipet seg elegant. Selv når dyret er lastet med 20 kilos sekker på en trevogn. Før motorvognene overtok gatene var kamelen byens viktigste transportmiddel. I dag regnes Bikaner som Indias kamelhovedstad og er spesielt kjent for å ha en av Asias største kamelfarmer. Hvert år i januar arrangeres en kamelfestival som tiltrekker seg tusener av besøkende for å se dekorerte dansende kameler.
Indias hellige kyr krever også sin plass. Iblant kan det se ut som de vet de er hellige. Som et hinduistisk symbol på velstand og styrke er de fri til å snuse på matvarene, sove på motorveiene og gå dit de vil. Som hinduguden Krishna sier: «Hvor en ku oppholder seg, er hellig.». Slikt får praktiske konsekvenser for gatelivet i India.
Publisert i Agenda 3.16 Nr 4/2011